Spam comments

No spam comments will be shown in my blog. I have activated spam control on my comments so all spam will be deleted before they are published!

Friday, September 25, 2009

A is for asthma / A er for astma

My youngest son had his first asthmaproblems when he was about 1,5 years old. I still remember the awful feeling of helplessness seeing the little boy struggling to breath. We lived in South-Korea when this happened and never did I feel farther away from civilized Norway than then. After talking to a doctor in Norway we gave my son a little of my Ventoline spray and that helped us through the night. The next morning we took our little boy to the local hospital and they gave him some treatment there. Afterwards we took him home but had to go back to the hospital to give some more treatment. We didn't want to go in and out of the hospital so much so the doctor helped us to buy a nebulizer and then we could give the treatment ourselves at home. Much better for all of us. This picture is taken approximately 6 months after the first treatment. When my son had his periods of asthma we had him sit down with some toys so we could give him the treatment he needed. My son is now soon 11 years old and he still has asthmaproblems. I just cross my fingers that he will grow out of it, but it doesn't look good so far. :( Min yngste sønn var ca. 1,5 år gammel da han hadde det første astma-anfallet. Jeg husker så alt for godt den følelsen av hjelpeløshet som kom over meg da jeg så på den lille gutten som strevde med å puste skikkelig. Vi bodde i Sør-Korea på denne tiden, og aldri følte jeg meg så langt borte fra Norge som akkurat da. Vi ringte til Norge og fikk snakket med en doktor der og han forsikret oss om at vi kunne gi sønnen vår litt av min Ventoline spray. Dette gjorde at vi greide oss gjennom natten. Neste morgen tok vi gutten med til det lokale sykehuset og der ga de han den rette behandlingen. Vi tok han med hjem etterpå, men måtte tilbake for å gi han ny behandling senere. Vi ønsket ikke å dra inn og ut av sykehuset slik så legen hjalp oss derfor med å kjøpe en forstøvermaskin. På denne måten kunne vi gi den nødvendige behandlingen hjemme. Dette var mye bedre for oss alle. Dette bildet av sønnen min ble tatt ca. 6 måneder etter det første anfallet. Når sønnen min fikk sine asthmaproblemer så samlet vi sammen noen leker slik at han kunne få medisinen sin i ro og mak. Gutten er nå snart 11 år og han er fortsatt ikke kvitt astmaen. Jeg har alltid krysset fingrene for at han skal vokse av seg astmaen, men foreløpig ser det ikke ut som om det er håp for det. :(


I want to use this story as my entry to ABC in words and pictures this week. Petunia has started a new round and that's why the letter is A for Asthma :) Please hop over to the ABC blog to enjoy more A related photos and stories.


Jeg bruker denne historien til å delta i ukens ABC i ord og bilder. Petunia har startet runde nr. to og det er derfor jeg har A for Astma her. :) Hopp over til ABC bloggen for å kikke på flere bilder og lese flere historier som har med bokstaven A å gjøre.


Have a great day.

Ha en nydelig dag.



Kristin :)

21 comments:

The single girl! said...

Huff, ikke noe kjekt med barn som har astma... Men håper virkelig at han klarer å vokse det av seg! Jeg var faktisk så heldig at jeg fikk astma i ungdomsårene og likevel klarte å vokse det av meg, så det er håp for alle!! Lykke til!

Ha en flott helg!

Evami said...

Håper virkelig at han vokser av seg astma probleme sine! Men han ser nå så flink ut der han sitter,snill og rolig. Ikke alle små som er så flink som ham nei:)

Ida said...

Man føler både hjelpeløshet og stor bekymring når barna blir syke ,ja.
Jeg håper at han lever bedre med sykdommen, nå som han er blitt større, og at han selv klarer å ta hensyn til egen helse.
Unger vil jo helst klare det som alle andre på samme alder klarer.
Med god og riktig medisinering kan man ha det godt, selv med astma.
Håper at han vokser det av seg!

Ønsker dere begge en riktig god helg! :)

P.S.
Jeg har også bodd i Sør-Korea en (kort) periode. ;)

~~Randi, Hverdagsprat~~ said...

Den følelsen man får når ungene er syke, det er vel den værste følelsen av alle. Har han ofte anfall? Håper han vokser det av seg, slitsomt for han selv og dere dette, regner jeg med. Koselig at du er med på ABC, da:)

Rimkogeren said...

Puha, sikken en oplevelse - Godt at det gik godt. Sig til sønnen: "Du skal gøre, som 9 ud af 10 læger anbefaler: Skynd dig at blive rask!!" ;-)

Janne said...

Det er ikkje kjekt å vera mor til syke barn. Det er en stor belastning...
Har hatt astma, men var så heldig å bli kvitt det når eg var 19 år.(Husker godt den der maskinen..bildet ditt vekker mange minner) Håper gutten din vokser det av seg, det er mye som skjer i kroppen i tenårene;)
God helg:D

HildeS said...

Ikke noe kjekt med syke barn, og særlig når det er snakk om kroniske sykdommer som her. Håper det er noe han kan vokse av seg:-)))

JULIE K said...

Uff...stakkars. Ikke lett å ha det slik. Håper virkelig han får det bedre med tiden. Lykke til : )

Marita said...

Tøffe hverdager med syke barn. Håper gutten vokser det av seg, mange gjør det *krysser fingre*

naturglede said...

Ikke morsomt med astma, men han er vel vant til det nå. Han kan nok vokse det av seg i puberteten får vi håpe.Flott levert for bokstaven A, og god helg til deg:)

Petunia said...

Astma er ganske skremmende når det er skikkelige anfall. Man er veldig hjelpeløs da, ja. Det beste man kan gjøre er å være rolig selv og bare være tilstede.
Kjempefint innlegg fra deg!
Jeg skal se i morgen om jeg kan kjelpe deg med flickr nedlastingen. Klarer du å laste opp bildene? Er det selve nedlastningen du ikke får til?
Gi meg en lyd om du ikke hører noe fra meg i løpet av formiddagen i morgen. Er litt glemst for tiden:)
Alderen vet du;)

Line said...

Astmaanfall kan vere svært skremmande, og spesielt når det er eins eigen barn som kjempar med pusten. Sonen min hadde astmaproblem når han var liten, men kunne slutte med medisin når han var tre år. I tillegg hadde han falsk krupp, og eg har aldri vore så redd som då han fekk første kruppanfallet. Til tross for at eg er sjukepleiar og jobba på barneavdelinga i store delar av studietida klarte eg ikkje å halde hovudet kaldt og fekk fullstendig panikk....
Har heldigvis vokse av seg den problematikken og!!
Fin helg til deg...

Petunia said...

Jeg fikk litt ekstra tid siden en avtale ikke ble noe av.
Så nå kan jeg hjelpe deg:)
Jeg tar det ounkt for punkt etter der du har lastet opp bildet på flickr og redigert det etter eget ønske.
* velg bildet du vil laste ned i bloggen ved å trykke på bildet.
*Velg "all sizes" i menyen over bildet.
*Velg en av de 6 alternativene der, men skal du bruke dem som store bilder på bloggen, velger du medium eller large.
* kopier teksten i vinduet merket med 1 (Html kode).
* gå tilbake til innlegget du holder på med og i det feltet du skriver innlegg, velger du HTML. (rett over skrivefeltet du kan velge html eller skriv
* lim inn teksten fra bildet på flickr.
* velg "skriv" igjen og du kan fortsette på innlegget ditt...

Var det forståelig?
Jeg håper det. Hvis ikke gi meg et ord så skal jeg forsøke å forklare det, men da bør vi kanskje ta det pr telefon steg for steg.
Send meg en mail, så skal du få mobilnummeret mitt:)
Men prøv deg først litt frem så er det lettere å vite gangen i det og hva du ikke får til!!
Lykke til da!!!

TorAa said...

Seriøst, viktig og på plass og snakke om det.
En av mine barnebarn var også plaget av det, men nå - 9 år - nesten blåst bort.
Men, så slitsomt. For både barn og foreldre.

Bra og tankevekkende start på runde 2 av ABC.

min start er her:
http://toraamusic.blogspot.com/2009/09/abc-pa-norsk-nordisk-hei-igjen-alle.html

Henny said...

Stakkels dreng! Og så modig. Jeg håber også, han vokser sig fra det.

Melusine said...

Jeg kjenner meg igjen i det du forteller om astma, min yngste datter var bare 9 måneder da hun fikk denne sykdommen. Nå er hun friskmeldt, men fremdeles merker vi at hun innimellom sliter med pusten. Håper sønnen din vil vokse av seg astmaen :)

TurboLotte said...

Huff stakkars. Får helt vondt bare av tanken. Men heldigvis finnes det jo mer og mer hjelp å få. Selv om det er en mager trøst.

En skjønn gutt det der.

sissels said...

Skjønner virkelig hvordan dere har det i situasjoner som dette. Det er tøft, men samtidig så ser man hva man gir barna av glede når ting løsner.
får håpe sønnen deres vokser det av seg, jeg gjorde det.

Heather x said...

What a cute little boy you have Kristin....although not so little now :0)
As an Asthema sufferer myself I can relate, although as an adult I am not as bad as I was when I was young and have it under control.
My son Ryann grew out of it just before pubity.
I must also say, I love the pictures of your dogs, they have great colouring.
*hugs* Heather x

Hege said...

Huff, kjenner føleslen en får når ungen din fikk astma anfall for første gang. Minstemann her hadde sitt første for et år siden. En fryktelig følelse!
Håper sønnen din vokser det av seg.

mckinkle said...

Your photo reminded me of my daughter many years ago at a similar age to your son. I so know what you mean when you say how isolating it is when they struggle to breathe, there can't be anything worse!
Careful but strict medication has meant that Laura is now fine with no significant problems as long as she uses her inhalers as she should!
Im sure your boy will the same as he has an understanding Mum!
Lovely blog you have! Have enjoyed looking at yoru gorgeous dogs! You have such a life so very far removed from my own, its so interesting!
Keryn :D